Ufortjent tilgivelse

skrevet av Øystein Gaulin

 

Kan du tenke deg noen vakrere ord enn å høre: "Alle dine synder er deg tilgitt"

Det ligger så nær opp til oss mennesker at vi skal gjøre oss fortjent til det meste i livet. En slik tankegang ligger så til de grader inn under huden på oss at det nærmest er umulig for oss å tenke annerledes. Hele vår kultur og tilværelse er basert på at ”vi må gjøre oss fortjente til det vi skal få eller motta”. Hele denne tankegangen gjennomsyrer vår hverdag og vår kultur. Å motta noe som vi føler er ufortjent blir faktisk vanskelig for oss og vi føler oss nærmest ukomfortable når vi blir tilbudt noe vi ikke fortjener.

Innenfor bibelsk tankegang derimot er dette et helt ukjent begrep. Å gjøre seg fortjent til Guds tilgivelse er i følge bibelen ikke mulig. Vi kan streve så mye vi kan, vi kan anstrenge oss, vi kan gjøre alt godt, men allikevel strekker ikke dette til for å oppnå Guds rettferdighet. Vi vil aldri kunne gjøre oss fortjente til å motta Guds tilgivelse, samme hvor mye godt vi gjør eller hvor mye vi enn strever. Bibelen sier at Gud er hellig og det er intet mørke i ham. Videre sier bibelen at ingen kan se Gud å leve. Gud er absolutt suveren og allmektig og et menneske vil aldri kunne fatte eller forstå ham med sin forstand. Han som har skapt alt, han som har formet himmelen og jorden, han som har satt universet og alt vi ser i baner og kretsløp med en nøyaktighet som intet menneske kan fatte...ja, han er så suveren og så langt høyere enn ett menneske at vi aldri kan utgrunne hans dybder.

Vi skal i denne artikkelen se litt på hvilke prinsipper som råder i det henseende å kunne ”tilfredsstille” Gud. All argumentasjon og forklaring i denne artikkelen er utelukkende basert på hva bibelen sier om dette tema. Vi vet at mennesket falt i synd i Edens hage. Dette fallet var så gjennomgripende og absolutt at mennesket øyeblikkelig ble utestengt fra Guds nærvær slik det hadde i Edens hage. Allikevel forkastet ikke Gud mennesket for evig, men det måtte allikevel finne sted en forsoning mellom Gud og mennesket for at mennesket igjen skulle kunne leve i samfunn og harmoni med Gud.

Allerede ved syndefallet varslet Gud noe som igjen skulle føre til forsoning mellom Gud og mennesket. Gud sier til slangen i 1. Mosebok 3:15: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Denne profetiske uttalelsen viste at det på et tidspunkt skulle stå fram en befrier som skulle tilintetgjøre slangen, Guds store fiende, Djevelen. Altså er dette allerede fra starten et varsel om at det skulle fremstå en mann som igjen kunne opprette forsoning mellom Gud og mennesket.

La oss allerede nå fastslå at det ikke var mulig med en forsoning mellom Gud og mennesket uten hovedpersonen i bibelen, nemlig Jesu Kristi inkarnasjon som sann Gud og sant menneske. Gud så og visste at syndefallet var så gjennomgripende at det fantes ingen annen vei til forsoning uten gjennom Jesus. Det var derfor helt nødvendig at Jesus ble et sant menneske som oss. At han ble et menneske var altså helt nødvendig for å kunne sone verdens synd og gjenopprette samfunnet med Gud. Som Gud kunne han ikke sone verdens synd, men som sant menneske kunne han gjøre det.

Bibelen sier at ”ORDET” ble kjød. Altså Jesus var Ordet og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Når Jesus ble født i Betlehem ble det varslet gjennom det kjente juleevangeliet: ære være Gud i det høye og fred på jorden” i mennesker Guds velbehag”......hva betyr denne lille setningen: ”i mennesker Guds velbehag”? Det betyr kort og godt at Guds velbehag kom til menneskene av en og alene en grunn: Grunnen var at Jesus på det tidpunktet var blitt et sant menneske og at han var fullkommen (i motsetning til oss mennesker) Gud hadde hele sitt velbehag i denne lille gutten som var blitt født. Det hele var et ledd i hele Guds plan for å redde hele menneskeheten fra en evig død. Som en allmektig og allvitende Gud visste Gud at denne personen ville fullt ut leve til Guds fulle velbehag.

Flere steder i det nye testamentet finner vi tilsvarende utsagn, ”i ham har jeg velbehag”, hør ham, Matteus 17:5, 2. Peters brev 1:17. Med bakgrunn i syndefallet hadde Gud fra det tidspunktet hvor syndefallet fant sted ikke lenger velbehag i noe menneske, men han elsket allikevel mennesket som han hadde skapt. Gud er hellig, hellig, hellig, og han tolererer ikke synd, men på grunn av den ene rettferdige, nemlig Jesus har Gud igjen velbehag i mennesket. På grunn av Jesus alene er veien til Gud gjenopprettet og alt er forsonet. Når Jesus døde på korset for verdens synd sier bibelen at forhenget i templet revnet fra øverst til nederst. Her ser vi nok et eksempel på hvor fantastisk bibelen er.

Man kan spørre seg hva har forhenget i templet med dette å gjøre? At forhenget revnet fra ”øverst” til nederst symboliserer at det var Gud som revnet forhenget. Forhenget var et symbol på ”stengslet” mellom Gud og mennesket, men ved Jesu død revnet dette i to. Dette betyr kort og godt at veien til Gud er åpnet. All synd er sonet. Det finnes ikke lenger noe hinder for at mennesket kan trede inn for Gud og leve i samfunn med ham. Det er bare en ting som kan hindre dette og det er oss selv. Veien til Gud går utelukkende gjennom Jesus og det finnes ingen annen vei til Gud. Derfor sier Jesus: jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Altså, den eneste veien til Gud er gjennom Jesus Kristus.

Når vi har kommet til dette punktet ser vi at veien til Gud er gjenopprettet, men allikevel kan dette for mange mennesker bli så vanskelig. Rent menneskelig virker dette ut til å være litt for enkelt og det stemmer ikke helt med det vi startet med innledningsvis, vi må da gjøre oss fortjent til det innfor Gud?

I Markus 10:17 leser vi om en rik mann som kom til Jesus og spurte: Gode mester! Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus svarte ham: Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hva hans er, hedre din far og din mor. Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes deg; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.»
‭‬‬‬‬‬‬‬
Av denne beretningen ser vi noe underlig. Mannen hevdet selv at han hadde holdt alle disse budene og han mente nok selv at han var kvalifisert til å få Jesu vitnesbyrd, ja, du er verdig til himmelen. Men hva var Jesu svar til ham? Ett fattes deg...gå bort og selg alt du har å gi det til de fattige. Her rørte Jesus ved noe i mannens liv som han ikke selv så. Man kan så spørre seg...hvis nå mannen hadde fulgt Jesu råd om å selge alt han eide og gitt det til de fattige...ville han da ha blitt frelst? Svaret er nei. Han ville ikke blitt frelst av den grunn. Hvorfor kan jeg påstå at han ikke ville ha blitt frelst? Jo, fordi det da ville stride mot bibelens lære hvor det står at intet kjød blir frelst ved lovgjerninger. Det som er sannheten om denne mannen var at han var rettferdig i egne øyne og han ville gjerne høre Jesu ord om at han var rettferdig. Jesu svar til mannen var imidlertid å få ham til å innse at han var en synder og ville aldri kunne tilfredsstille Gud med sine egne gjerninger. Denne hendelsen førte forhåpentlig til at mannen begynte å tenke videre..hva skal jeg gjøre?....jeg klarer ikke dette. Dersom han kom på slike tanker var det helt i tråd med det Jesus ønsket at han skulle komme. Hva mener du nå Øystein? Det jeg vil fram til er at mennesket aldri vil kunne klare å tilfredsstille Gud med egne gjerninger. Det er dette Jesus ville si til mannen og det er det som er så utrolig vanskelig for mennesket å innse og innrømme. Vi skal gjøre oss fortjent.

Mange av oss sier, jamen jeg er da ikke noen stor synder, jeg passer mitt arbeid og jeg gjør ikke noe spesielt galt. Nei, du er sikkert ikke noe verre enn andre mennesker. La oss ta en liten sammenligning. Du har sikkert gjort samme erfaring som meg. Har du noen gang vasket et rom så grundig du kan med både såpe og vann? Så har du tenkt...nå er det rent og pent, her finnes ikke et støvkorn....plutselig kommer sollyset inn i rommet og til din store forskrekkelse ser du hvor mye støv det allikevel finnes inne i rommet selv om du har vasket og gjort det rent. Slik er det også med Guds lys. Når Guds lys begynner å skinne inn i menneskets innerste vesen oppdager vi plutselig hvor befengt vi er med synd.

For å underbygge dette nærmere vil jeg sitere videre hva Jesus sier: Det står faktisk at vi skal elske våre fiender. Vi skal velsigne dem som hater og forbanner oss. Det står at dersom en mann ser på en kvinne for å begjære henne har han allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Det står at dersom noen slår deg på det ene kinnet så vend det andre til. Om noen tvinger deg til å gå en mil så gå to med ham. Slik kan vi trekke fram eksempel på eksempel. Kan vi som mennesker virkelig klare å gjøre alt dette? Her er vi ved selve kjernen av saken.

Som naturlige mennesker vil vi aldri klare å gjøre dette av kjærlighet og et oppriktig hjerte. Her ser vi klart hvor strenge krav det er satt til oss. Ut fra dette kan vi alle sammen like godt erkjenne at dette klarer vi ikke å leve opp til. Som konklusjon kan vi derfor si. Dette er umulig. Ja, dersom du sier at dette er umulig da er det virkelig håp. Det er her Jesus kommer oss til hjelp og frelse fordi HAN klarte alt dette.

Jammen sier du,...hva med gjerningene? Skal jeg ikke gjøre gode gjerninger? Selvsagt skal du det. Gode gjerninger er alltid godt å gjøre, men det knyttes ikke opp til din frelse. Samme hvor mange gode gjerninger du gjør så vil aldri disse bli tilfredsstillende for Gud. Gud krever faktisk at vi skal være fullkomne. I Matteus 5:48 står det: Derfor skal dere være fullkomne, likesom deres himmelske Fader er fullkommen. Umulig sier du, Gud kan da vel ikke kreve at vi skal være fullkomne?. Jo, han krever det.

Vi skal ta for oss et lite eksempel. De fleste av oss kjenner sikkert historien om Moses som førte Israelittene ut fra Egypt og inn i det lovede landet. Moses selv kom imidlertid ikke inn i landet som var lovt. Hvorfor gjorde han ikke det? fordi han var ulydig mot Gud ved en anledning. Gud sa til Moses at han skulle tale til klippen og så skulle Gud sørge for at det kom vann ut fra klippen til folket som var så tørste.

Moses gjorde imidlertid ikke som Gud sa, i stedet slo kan på klippen med staven. Denne tilsynelatende lille ulydigheten førte imidlertid til at Moses ikke fikk komme inn i det lovede landet. Det var da svært så streng Gud er tenker du kanskje? Ja, det kan man si, men dette har en dypere betydning og det understreker at frelse har ikke noe med gjerninger å gjøre. Frelse hviler utelukkende på at Jesus har oppfylt alle de krav som Gud stiller og det var bare Jesus som kunne gjøre dette. Gjerninger derimot er en konsekvens og en frukt av at man tror.

Bibelen sier at likesom synden kom inn i verden ved ett menneske (Adam) Rom 5, 12-21, så skal også de mange bli rettferdiggjort ved den enes lydighet, (Jesus). Som en følge av at Adam syndet trengte synden igjennom til alle mennesker og det gjorde den fordi alle mennesker syndet i likhet med Adam. Som en følge av synden kom også døden inn i verden. Men her finner vi en parallell: Som følge av Jesu rettferdige og hellige liv er også vi mennesker rettferdiggjort på grunn av Jesus. For å si det på en annen måte: Jesus tilfredsstilte Guds krav og ble således ”akseptert” av Gud. Gud fant sitt velbehag i Jesus. På grunn av Jesus er altså vi også regnet som rettferdige og hellige innfor Gud. På grunn av det Jesus gjorde har Gud også velbehag i mennesket.

Dette betyr at alt er gjort ferdig fra Guds side. All verdens synd er sonet. Veien til Gud er åpnet og alle mennesker har adgang til himmelen. Det forutsetter kun en aktiv handling fra menneskets side: Bibelen sier at dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig og tilgir oss syndene. Videre sier bibelen: Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde skal du bli frelst. Vi ser her klart å tydelig at frelsen hviler ikke på gjerninger, men ved tro på ham som Gud har sendt til verden. Vi ser at veien til frelse er så utrolig enkel, ja, så enkel at vi gjør den faktisk vanskelig ved vår tanke om at vi skal gjøre oss ”fortjente” til det.

Ut fra dette kan vi da spørre: hvis mennesket blir rettferdiggjort ved tro på Jesus, hvorfor gav da Gud Moseloven til mennesket med påbud om at vi skulle holde loven og hvis vi holdt den skulle vi få evig liv? Dette er jo motstridende kan du kanskje si? Bibelen gir oss et klart svar også på dette. Bibelen sier nemlig at ved loven lærte jeg synden å kjenne. Jeg fikk altså noe konkret å forholde meg til. Jeg fikk en slags målestokk og når jeg måler meg selv opp mot denne målestokken finner jeg meget fort ut at ”dette klarer jeg ikke å holde...jeg er funnet skyldig i tiltalen”. Følgen blir da at jeg innser at jeg er en lovbryter og dermed skyldig innfor Gud. Når jeg er skyldig innfor Gud hva skal jeg da komme med innfor Gud?....faktisk... JEG HAR IKKE NOE Å KOMME MED. Jeg er allerede dømt skyldig.

Ut fra dette ser vi hvor fantastisk Guds frelsesplan var. Her ser vi klart at menneskets gode gjerninger ikke strekker til for Gud. Det var bare en manns rettferdige gjerning som oppfylte Guds krav til gode gjerninger og det var de gjerningene Jesus gjorde i det han levde et fullkomment liv og at han til slutt selv valgte å gå korsdødens vei for å sone verdens synd. Synden er sonet og synde gjelden er allerede betalt. Veien til Gud er åpen gjennom Jesus Kristus. La deg derfor aldri bli ledet vill ved å tro at du kan tilfredsstille en allmektig og allvitende Gud med dine gjerninger. Tro på ham som Gud har utsendt og du har et evig liv i det som HAN gjorde for deg på korset.


La oss til slutt slå fast at Jesus aldri syndet og av den grunn måtte han heller ikke dø, men det som er det fantastiske med Jesus er at han selv valgte å dø for oss som et soningsoffer for Gud. Jesus døde ikke som en følge av egen synd, for han syndet aldri, men han valgte å gå korsdødens vei helt frivillig for deg og meg og for å sone verdens synd. Når Jesus hadde levd sitt liv her på jorden kunne kan egentlig ha gått rett til himmelen uten å måtte dø, men han valgte frivillig å lide korsets død for våre synders skyld. Her ser vi hvilken ufattelig kjærlighet Gud hadde til menneskene. Det var altså ikke mennesket som handlet, men Gud selv tok initiativet til at menneskene skulle bli frelst. Dette er en av de store forskjellene mellom kristendommen og andre religioner. De aller fleste religioner går ut på å prøve å tilfredsstille Gud med mange gode gjerninger og offer, men kristendommen har et helt annet utgangspunkt. Her er det Guds kjærlighet og Guds initiativ som er utgangspunktet. Gud selv foretar en aktiv handling for å frelse mennesket på tross av vår syndige tilstand og natur som en følge av syndefallet. Det at Gud selv tar initiativet viser at han har omsorg for det han har skapt og at han beviser dette gjennom en aktiv handling for å frelse mennesket.

Jesus har gjort alt som trengs. Gud har sitt velbehag i mennesket gjennom Jesu fullkomne liv og det sonoffer som han bragte på Golgata for menneskenes synd og bare gjenom det. Ta i mot dette budskapet i tro og du er et Guds barn.